Sámit ja noaidevuohta – Samene og noaidikunsten

Sámit ja noaidevuohta – Samene og noaidikunsten

Den første boken om noaidikunsten

SameneNoaidi500Johan Turi, født i 1854, var en reindriftssame med en forfatter i magen. At han klarte å realisere den drømmen berodde på en rekke lykketreff og heldige begivenheter. Han debuterte i 1910 og den første boken hans ble en viss suksess. Men da hans bok om samenes gamle åndelige arv kom ut i 1920, ble den fort glemt og borte.

Boken ble utgitt i København på samisk og engelsk, og tittelen var Lappish Texts. Nå skal vi gi den ut i en parallellutgave på samisk og norsk. Boken har aldri før vært utgitt her i landet.

Johan Turi skrev i alt tre bøker og regnes som den moderne samiske litteraturens grunnlegger.

Det er kjent at Johan Turi gikk med tanker om å skrive en bok om samenes situasjon. Men det ble ikke noen sving på skrivingen før følgende hendte: På en togreise i Nord-Sverige traff han på en dansk folkelivsforsker, med navnet Emilie Demant. Johan Turi og Emilie Demant fant ut at de kunne hjelpe hverandre. Han kunne gi henne innpass hos samiske familier slik at hun kunne følge reindriftssamenes liv gjennom et helt år, hun kunne hjelpe Turi med å skrive boka han hadde drømt om.

Resultatet av det samarbeidet  ble i første omgang boken Muitalus sámiid birra. Den kom altså ut i 1910 i København, på samisk og dansk. Og ikke bare det, svensken Hjalmar Lundbohm, Kirunas «grunnlegger» og leder for LKAB, støttet utgivelsen økonomisk.

Så en rekke ressurspersoner slo ring rundt Johan Turi og hjalp ham med å få boken skrevet og utgitt. Dette ble den første boken skrevet på samisk av en same. Nå oversatt til en rekke språk, i 2011 kom den på norsk med tittelen Min bok om samene.

Men det er altså den andre boken Johan Turi skrev som vi skal gi ut. Temaet for boken er samene og noaidiene,  og dette er den første samiske boken om den gamle åndelige arven. Som den «glemte» boken fra hans hånd har den fått liten oppmerksomhet, har nådd få lesere og har hatt liten innflytelse på offentligheten.

Johan Turis mente først at materialet om noaidikunsten ikke skulle publiseres i det hele tatt. Deler av teksten i boka hadde han gitt til Emilie alt i 1908. Det var ment som en medisingave til henne, som hun selv kunne bruke, men ikke publisere. Grunnen var at ordene da «ville miste sin kraft».

I årene som fulgte sendte han henne likevel mer materiale, hun på sin side oppfordret ham til å skrive mer om temaet. Da hun 9 år seinere spurte ham igjen hun kunne publisere materialet i sin helhet,  hadde Turi forandret mening, han gikk med på at det skulle skje. At den kom på engelsk kan bero på nok et lykketreff. Emilie hadde giftet seg med professor Gudmund Hatt, og han sto for oversettelsen til engelsk.

Den norske tittelen på boka blir Samene og noaidikunsten, den samiske tittelen Sámit ja noaidevuohta.  

Den kommer ut i forbindelse med Samefolkets dag, den 6. februar.Lappish-texts333x500

Hvem var så denne mannen som nå får gitt ut sin andre bok her i landet. Han var altså født i Kautokeino i 1854. Turis familie drev opprinnelig med rein på norsk side, men på grunn av reguleringer som begrenset flyttsamenes rett til å krysse riksgrensen med reinflokkene sine, flyttet familien i 1870-årene til Talma sameby i Kirunatraktene i Sverige, der de slo seg ned. Her ble Johan Turi kjent som en dyktig ulvejeger. Reinsdyrene kom til å bety stadig mindre for ham med årene.

Da hans første bok kom ut, ble han med ett slag en berømt forfatter, dog ikke i Kiruna, der få brydde seg om bøker og færre var i stand til å lese samisk eller engelsk.

Sara Ranta-Rönnlund, en annen samisk forfatter, født i Kiruna kommune i 1903 kjente Johan Turi. I boka Njoalpas söner, utgitt i 1973, skildrer hun møter med Johan Turi og gir sine inntrykk av hans liv i Kiruna. Der ble han ansett for å være en mislykket reineier som hadde mistet flokken sin. Han jaktet og fisket for utkommet, få visste at han hadde skrevet bøker og færre hadde lest dem. Stor sett ble han ansett for å være en «fattiglapp» som i lange perioder var uten fast bopel, en som helst holdt til i Kiruna og tok til seg av de gleder som den lille byen kunne gi. Der levde han et liv fra hånd til munn som samenes første bohem, bortsett fra de ganger han ble invitert inn i varmen og overfloden som gjest til de bemidlede i byen, og også omkring i Sverige, som til Kongen og til grevinne Bielke på Sparreholm og andre … var det noen som mumlet noe om en klovn for borgerskapet?

For utenom de tre bøkene som han skrev, er Johan Turi kjent som billedkunstner, og han solgte bilder der det var mulig for ham å finne kjøper. Videre lagde han kniver og annet kunsthåndverk, noe er fortsatt bevart i museer i Sverige. Muntlige kilder kan fortelle at han også var helbreder, så han brukte den kraften han var redd for å miste, om boken han hadde skrevet ble publisert.

Han er forøvrig den første samen som fikk et statsstipend for sin kunstneriske virksomhet.

Sara Ranta-Rönnlund var 8-9 år da hun traff Johan Turi for første gang. Det var året etter at han som 56-åring hadde debutert som forfatter. De bodde i samme område i Sverige til Johan Turi døde i 1936. I den nevnte boken Njoalpas söner forteller hun også dette:

«En bok til av Turi kom ut, nemlig Från fjället som kom ut i 1931 … men denne boken fikk ikke mye omtale i Norrbotten, og selv jeg … visste ikke noen ting om denne boken før flere tiår senere, da jeg kom til Uppsala», skriver hun.

Selv visste hun heller ikke noe om Turis bok om noaidikunsten. I norske bøker om den gamle samiske åndelige arven har jeg ikke funnet noen henvisninger til denne boken, hjelp meg til å lokalisere dem om de finnes.

I boken finnes også noen bidrag av Per Turi.

 

2 kommentarer

Side 1 av 1
  1. […] ISBN: 9788299696869. Tre bjørner, 2014. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no, adlibris.com og bokkilden.no) […]

  2. […] Tre bjørner, 2014. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no, adlibris.com og […]

Legg til en kommentar

*
*
*